Siste stopp

Vi forlot Mae Sot, og kjørte ca 5 timer sørover. Hadde en liten stopp i nærheten av Nakon Sawan, hvor vi kunne se noe av hvilke ødeleggelser flommen har gjort her før den altså er mye lenger sørover nå.

Vi dro til en bygd som ligger ca 70 km. fra Sukhothai. Vi ble satt av i "private hjem" der vi skulle overnatte i konseptet "home-stay". Vi skulle da bo hos "vanlige" familier, men det er familier som tar imot tilsvarende besøk og lever til en viss grad av dette. Hjemmene vi havnet i hadde hus som var veldig OK etter Thailandsk standard, men enkle etter vår standard. Vi fikk bli med på "dagligdagse ting" som husarbeid/matlaging og håndarbeid (som de egentlig levde av). Det var til tider anstrengende å gjøre seg forstått (eller forsøke å gjøre seg forstått) når de ikke kunne mer engelsk enn vi kunne Thai! Men det er faktisk mye en klarer å uttrykke & forstå selv om en ikke kan språket.

Vi fikk ihvertfall en hjertelig velkomst av dem, og familiene vi bodde hos gav enormt mye av seg selv, og de stod med tårer i øynene da vi dro.

Neste dag dro vi til Sukhothai som er den gamle hovedstaden i Siam. Ikke noen stor by, men den har et enormt område (5 deler - sør/nord/øst/vest & sentralt) med templer, ruiner m.m fra Thailanssivilisasjon fra 13-1400 tallet. Noe Thai-stil, men også både Ceylon- og Khmer-stil der det det er mye likhetstrekk til Angkor Wat (Kambodia).

På kvelden var det feiring av Loi Krathong-festivalen. Denne feires i hele Thailand, men skulle du vurdere å være i Thailand i begynnelsen av november: Jeg må anbefale en tur til Sukhothai ved første fullmåne i november! Det var en enorm feiring med blomster & lys som ble satt ut på elven, "papir-lamper" som sendes til himmels, Thai dans, musikk, matservering i parken, lys-show, rakettshow +++ i de fantastiske kulissene som tempelområdet i sentrale Sukhothai danner. Magisk.

...og de som hadde laget krans/lys fikk lagt dem ut på elven :-D

Torsdag ettermiddag tok vi fly fra Sukhothai til Bangkok. Flom-situasjonen i Bangkok er noe forverret selv om det skal nærme seg en bedring i løpet av 1-2 uker. Bl.a hovedveien fra Bangkok sentrum til flyplassen skulle vistnok være stengt, og folk som lever nord for Bangkok er ikke udelt positive til at Bangkok (og internasjonal flyplass) skal spares på deres bekostning. Vi tok ikke sjansen på å kjøre på disse usikre veiene, og tok altså fly. Vet det er urettferdig at vi kan "kjøpe oss ut av flom området" med flybilletter til noen få hundrelapper, men det er vel noe av dette vi har sett på hele turen: livet er ikke helt rettferdig.

Flyktningleirene ved Mae sot

Siste 2 dagene har i hovedsak vaert preget av besoek i flykningleirer. I gaar var dro vi til en leir som ble etablert for ca 18 aar siden. For aa naa leiren kjoerte vi ca 2 timer fra byen vi bor i (som er naermeste by) - ca 1 time paa OK vei, og 1 time paa ubeskrivelige veier over fjellene. Foeltes som aa kjoere Besseggen eller noe slik. Veien var delvis oedelagt mange steder pga jordras som har gaatt naa i regntiden.

Vi kom imidlertid fram, og fikk omvisning i den relativt store leiren. Ble tatt imot av pastoren i en av kirkene i byen som inviterte oss inn paa foer-kirke-kaffi-eller-noe-slik. Vi maatte sitte pent utstilt under gudstjenesten, men det var kanskje til pass da de kanskje foelte seg til utstilling resten....

Etter oppholdet dro vi tilbake. Dro da innom grensen til Burma for aa se om vi kunne komme oss over. Grensen like her ved Mae Sot er en av 3 grenseoverganger mellom Thailand og Burma. I tillegg er riktignok over 2.200 km. med fjell og jungel, men det er altsaa kun 3 offisielle grenseoverganger. Vi fikk fort beskjed om at grensen for tiden er helt stengt pga den politiske situasjonen. Bruen over elven var fysisk stengt av, og det var solid vakthold paa begge sider. Mens vi stod paa elvebredden og saa over til Burma 50 meter unna saa vi likevel flere enkle baater som tok seg fram og tilbake over elven. Saa selv om grensen offisielt var stengt, aksepterte grensevaktene at lokalbefolkningen fikk drive handel og opprettholde kontakt med beboerene i nabo-byen paa andre siden av grensen....

Her er vi ved elven. På andre siden er grensevaktene og barrikadene hvor våpen peker mot oss og Thailand.

Idag dro vi til den stoerste flyktningleiren her i Thailand - Mae La. En regner med at det bor ca 100.000 flyktninger i denne flyktning-campen. Det er kun et lite - men bratt - fjell som skiller campen fra Burma. Selv om det er en camp hvor flyktningene skal bo midlertidig, har campen staat her i ca 25 aar, og folk blir foedt og blir voksne her. Vi ble invitert inn paa en skole som drives av et kirkesamfunn, og vi moette der en helt fantastisk gjeng med elever. Jeg maa innroemme at jeg ble helt satt ut av dette. Har hittil sett hvordan de bor under enkle kaar og paa soeppelplass. Det vi moette naa var 4-500 Burmesiske skoleelever som sang av full hals, smilte med hele seg, og fremstod som et stolt folk av optimister. Til den som maatte tro at dette er folk som staar i koe for aa ta del i velferdsgodene i Norge: den tar feil. Dette er ressurssterke mennesker som er fra et land med mange ressurser, og med et oenske: aa komme tilbake til et fritt Burma. Kirken, skolen og elevene hadde stort fokus paa aa possisjonere seg til den dagen de faar vende tilbake.

Etter dette har vi gjort en del trivielle ting. Vi setter naa kursen mot Sukhotai. Har gjort noen endringer i programmet pga stort tidspress med lange reisedistanser og daarlige veier etter flommen. Planen er naa 2 dager i Sukhotai som er den gamle hovedstaden i Siam foer vi setter kursen mot Bangkok. Litt usikker paa hvordan vi skal legge siste etappen bak oss. Det er en kjoeretur paa kanskje 6 timer under noemale forhold, men med flomproblemene kan det ta baade 12 og 18 timer....altsaa umulig aa beregne....

Haaper SAS vil vaere litt fleksible med oss dersom vi skulle komme litt for seint!

flom, forsinkelser men endelig framme

Det ble altsaa en laaaang reise. Etter 50 min reise fra Kr.sand og 6 timers venting i kobenhavn og 11 timers flight, trodde vi at vi hadde en kjoretur paa 7 timer. Pga flommen i Bangkok maatte vi kjoere fra flyplassen (ost) og inn til Bangkok sentrum foer vi kunne kjoere nordover paa vestsiden av byen. Hoeres lett ut, men vi brukte ca 4-6 timer foer vi var i utkanten av Bangkok. Syk traffikk ut av byen, og de skulle neppe paa hytta i helgen. Byen var sterkt preget av flom. Biler stod parkert paa veiskulderen km etter km. Trafikken stod nesten stille, og i utkanten av Bangkok stod veien delvis under vann. Lite som skal til for at veien maa stenge helt. Tror hele gjengen hadde en puls godt over normalen da timene gikk, veien var oversvoemt og trafikken i lengere perioder stod HELT stilt.

Vi ble tatt godt imot av hyggelige sjaafoerer, som kjoerte fra Bangkok ca kl 1630 lokal tid til 0700 neste morgen. En kjoeretur som altsaa normalt tar 7 timer.
Det var altsaa en sliten gjeng som ankom Mae Sot som ligger ca 6 km fra grensen til Burma.

Etter noen faa timers hvil var det bare aa sette igang med dagens program. Dro foerst til en base for Back Pack Helth Worker Team - en organsisasjon som da arbeider med medisinsk hjelp til Burmesiske flyktninger her i grenseomraadet. Det blir mange inntrykk, og det er rimelig enkel standard paa boforholdene hvor de inkvarteres.

Vi dro videre til en mindre bosetning paa en soeppelplass i utkanten av Mae Sot. Det var her endel flyktninger som satte opp noen skur og livberget seg paa soeppelet. Mange smaa barn som vokser opp her. Dette er flyktninger som velger en slik tilvaerelse fremfor flyktningeleirer pga de da kan bevege seg mellom Burma og Thailand. De kan ikke returnere til Burma etter aa ha vaert registrert i leirene i Thailand. Og 1-2 ganger i maaneden kommer politiet og raserer de ulovlig oppsatte skurene deres, men det er fremdeles mer attraktivt for noen av dem aa bo under slike forhold enn i flyktningeleirene..... Vi har ikke besoekt de store leirene enda, saa det gjenstaar aa se hva som venter oss der.

Vi har ogsaa med oss ei Burmesisk flyktning som har slaat seg ned i Aaseral. Hun og familien viser oss rundt, og det har vaert noen hjertelige gjenforeninger naar hun har moett tidligere skolevenninner m.m som hun altsaa ikke har sett siden hun flyktet herfra.

Ellers er det tid for god mat og noen minutters fri innimellom. Det er utrolig interessant, men hele omraadet her er saa preget av forholdene til flyktningene at det blir mer alvor enn morro.

I morgen er planen aa dra til den stoerste flyktningleiren her i Thailand paa grensen mot Burma. Frokost kl. 0630, saa det er bare til aa rigge seg til i myggnettet...

Thailand-Burma: november 2011

Da nærmer det seg avreise til Thailand og Burma. Siste uker har vært litt vel spennende m.t.p flommen som har rammet Thailand,, og spesiellt Bangkok siste uken. Det ser ut til at det går rimelig greit for sentrale Bangkok og for den internasjonale flyplassen, selv om byen (og 1/3 av landet) er kraftig preget av flommen.

Vi skal imidlertid forlate Bangkok (flyplassen) straks, og reiser nord-vest - ca 7 timer fra Bangkok første dag. Første "stop" er Mae Sot, 6 km. fra grensen til Burma (/Myanmar). Skal bl.a til Mae La flyktningleir som er den største av flyktningleirene i Thailand mot grensen til Burma.

Vi drar videre til Mae Hong Son som også ligger mot grensen til Burma. Hvis forholdene tillater det vil vi ta oss over til Burma eller i hvert fall på elven som danner grensen mellom Burma og Thailand.

Siste stopp før hjemreisen blir Sukhothai som er Siam`s gamle hovedstad. Vi avslutter med Loi Krathong-festivalen.