Siste 2 dagene har i hovedsak vaert preget av besoek i flykningleirer. I gaar va
r dro vi til en leir som ble etablert for ca 18 aar siden. For aa naa leiren kjoerte vi ca 2 timer fra byen vi bor i (som er naermeste by) - ca 1 time paa OK vei, og 1 time paa ubeskrivelige veier over fjellene. Foeltes som aa kjoere Besseggen eller noe slik. Veien var delvis oedelagt mange steder pga jordras som har gaatt naa i regntiden.
Vi kom imidlertid fram, og fikk omvisning i den relativt store leiren. Ble tatt imot av pastoren i en av kirkene i byen som inviterte oss inn paa foer-kirke-kaffi-eller-noe-slik. Vi maatte sitte pent utstilt under gudstjenesten, men det var kanskje til pass da de kanskje foelte seg til utstilling resten....
Etter oppholdet dro vi tilbake. Dro da innom grensen til Burma for aa se om vi kunne komme oss over. Grensen like her ved Mae Sot er en av 3 grenseoverganger mellom Thailand og Burma. I tillegg er riktignok over 2.200 km. med fjell og jungel, men det er altsaa kun 3 offisielle grenseoverganger. Vi fikk fort beskjed om at grensen for tiden er helt ste
ngt pga den politiske situasjonen. Bruen over elven var fysisk stengt av, og det var solid vakthold paa begge sider. Mens vi stod paa elvebredden og saa over til Burma 50 meter unna saa vi likevel flere enkle baater som tok seg fram og tilbake over elven. Saa selv om grensen offisielt var stengt, aksepterte grensevaktene at lokalbefolkningen fikk drive handel og opprettholde kontakt med beboerene i nabo-byen paa andre siden av grensen....
r dro vi til en leir som ble etablert for ca 18 aar siden. For aa naa leiren kjoerte vi ca 2 timer fra byen vi bor i (som er naermeste by) - ca 1 time paa OK vei, og 1 time paa ubeskrivelige veier over fjellene. Foeltes som aa kjoere Besseggen eller noe slik. Veien var delvis oedelagt mange steder pga jordras som har gaatt naa i regntiden.Vi kom imidlertid fram, og fikk omvisning i den relativt store leiren. Ble tatt imot av pastoren i en av kirkene i byen som inviterte oss inn paa foer-kirke-kaffi-eller-noe-slik. Vi maatte sitte pent utstilt under gudstjenesten, men det var kanskje til pass da de kanskje foelte seg til utstilling resten....
Etter oppholdet dro vi tilbake. Dro da innom grensen til Burma for aa se om vi kunne komme oss over. Grensen like her ved Mae Sot er en av 3 grenseoverganger mellom Thailand og Burma. I tillegg er riktignok over 2.200 km. med fjell og jungel, men det er altsaa kun 3 offisielle grenseoverganger. Vi fikk fort beskjed om at grensen for tiden er helt ste
ngt pga den politiske situasjonen. Bruen over elven var fysisk stengt av, og det var solid vakthold paa begge sider. Mens vi stod paa elvebredden og saa over til Burma 50 meter unna saa vi likevel flere enkle baater som tok seg fram og tilbake over elven. Saa selv om grensen offisielt var stengt, aksepterte grensevaktene at lokalbefolkningen fikk drive handel og opprettholde kontakt med beboerene i nabo-byen paa andre siden av grensen.... Her er vi ved elven. På andre siden er grensevaktene og barrikadene hvor våpen peker mot oss og Thailand.
Idag dro vi til den stoerste flyktningleiren her i Thailand - Mae La. En regner med at det bor ca 100.000 flyktninger i denne flyktning-campen. Det er kun et lite - men bratt - fjell som skiller campen fra Burma. Selv om det er en camp hvor flyktningene skal bo midlertidig, har campen staat her i ca 25 aar, og folk blir foedt og blir voksne her. Vi ble invitert inn paa en skole som drives av et kirkesamfunn, og vi moette der en helt fantastisk gjeng med elever. Jeg maa innroemme at jeg ble helt satt ut av dette. Har hittil sett hvordan de bor unde
r enkle kaar og paa soeppelplass. Det vi moette naa var 4-500 Burmesiske skoleelever som sang av full hals, smilte med hele seg, og fremstod som et stolt folk av optimister. Til den som maatte tro at dette er folk som staar i koe for aa ta del i velferdsgodene i Norge: den tar feil. Dette er ressurssterke mennesker som er fra et land med mange ressurser, og med et oenske: aa komme tilbake til et fritt Burma. Kirken, skolen og elevene hadde stort fokus paa aa possisjonere seg til den dagen de faar vende tilbake.
Etter dette har vi gjort en del trivielle ting. Vi setter naa kursen mot Sukhotai. Har gjort noen endringer i programmet pga stort tidspress med lange reisedistanser og daarlige veier etter flommen. Planen er naa 2 dager i Sukhotai som er den gamle hovedstaden i Siam foer vi setter kursen mot Bangkok. Litt usikker paa hvordan vi skal legge siste etappen bak oss. Det er en kjoeretur paa kanskje 6 timer under noemale forhold, men med flomproblemene kan det ta baade 12 og 18 timer....altsaa umulig aa beregne....
Haaper SAS vil vaere litt fleksible med oss dersom vi skulle komme litt for seint!
Idag dro vi til den stoerste flyktningleiren her i Thailand - Mae La. En regner med at det bor ca 100.000 flyktninger i denne flyktning-campen. Det er kun et lite - men bratt - fjell som skiller campen fra Burma. Selv om det er en camp hvor flyktningene skal bo midlertidig, har campen staat her i ca 25 aar, og folk blir foedt og blir voksne her. Vi ble invitert inn paa en skole som drives av et kirkesamfunn, og vi moette der en helt fantastisk gjeng med elever. Jeg maa innroemme at jeg ble helt satt ut av dette. Har hittil sett hvordan de bor unde
r enkle kaar og paa soeppelplass. Det vi moette naa var 4-500 Burmesiske skoleelever som sang av full hals, smilte med hele seg, og fremstod som et stolt folk av optimister. Til den som maatte tro at dette er folk som staar i koe for aa ta del i velferdsgodene i Norge: den tar feil. Dette er ressurssterke mennesker som er fra et land med mange ressurser, og med et oenske: aa komme tilbake til et fritt Burma. Kirken, skolen og elevene hadde stort fokus paa aa possisjonere seg til den dagen de faar vende tilbake.Etter dette har vi gjort en del trivielle ting. Vi setter naa kursen mot Sukhotai. Har gjort noen endringer i programmet pga stort tidspress med lange reisedistanser og daarlige veier etter flommen. Planen er naa 2 dager i Sukhotai som er den gamle hovedstaden i Siam foer vi setter kursen mot Bangkok. Litt usikker paa hvordan vi skal legge siste etappen bak oss. Det er en kjoeretur paa kanskje 6 timer under noemale forhold, men med flomproblemene kan det ta baade 12 og 18 timer....altsaa umulig aa beregne....
Haaper SAS vil vaere litt fleksible med oss dersom vi skulle komme litt for seint!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar