Vi forlot Mae Sot, og kjørte ca 5 timer sørover. Hadde en liten stopp i nærheten av Nakon Sawan, hvor vi kunne se noe av hvilke ødeleggelser flommen har gjort her før den altså er mye lenger sørover nå.
Vi dro til en bygd som ligger ca 70 km. fra Sukhothai. Vi ble satt av i "private hjem" der vi skulle overnatte i konseptet "home-stay". Vi skulle da bo hos "vanlige" familier, men det er familier som tar imot tilsvarende besøk og lever til en viss grad av dette. Hjemmene vi havnet i hadde hus som var veldig OK etter Thailandsk standard, men enkle etter vår standard. Vi fikk bli med på "dagligdagse ting" som husarbeid/matlaging og håndarbeid (som de egentlig levde av). Det var til tider anstrengende å gjøre seg forstått (eller forsøke å gjøre seg forstått) når de ikke kunne mer engelsk enn vi kunne Thai! Men det er faktisk mye en klarer å uttrykke & forstå selv om en ikke kan språket.
Vi fikk ihvertfall en hjertelig velkomst av dem, og familiene vi bodde hos gav enormt mye av seg selv, og de stod med tårer i øynene da vi dro.
Neste dag dro vi til Sukhothai som er den gamle hovedstaden i Siam. Ikke noen stor by, men den har et enormt område (5 deler - sør/nord/øst/vest & sentralt) med templer, ruiner m.m fra Thailanssivilisasjon fra 13-1400 tallet. Noe Thai-stil, men også både Ceylon- og Khmer-stil der det det er mye likhetstrekk til Angkor Wat (Kambodia).
På kvelden var det feiring av Loi Krathong-festivalen. Denne feires i hele Thailand, men skulle du vurdere å være i Thailand i begynnelsen av november: Jeg må anbefale en tur til Sukhothai ved første fullmåne i november! Det var en enorm feiring med blomster & lys som ble satt ut på elven, "papir-lamper" som sendes til himmels, Thai dans, musikk, matservering i parken, lys-show, rakettshow +++ i de fantastiske kulissene som tempelområdet i sentrale Sukhothai danner. Magisk.
Vi dro til en bygd som ligger ca 70 km. fra Sukhothai. Vi ble satt av i "private hjem" der vi skulle overnatte i konseptet "home-stay". Vi skulle da bo hos "vanlige" familier, men det er familier som tar imot tilsvarende besøk og lever til en viss grad av dette. Hjemmene vi havnet i hadde hus som var veldig OK etter Thailandsk standard, men enkle etter vår standard. Vi fikk bli med på "dagligdagse ting" som husarbeid/matlaging og håndarbeid (som de egentlig levde av). Det var til tider anstrengende å gjøre seg forstått (eller forsøke å gjøre seg forstått) når de ikke kunne mer engelsk enn vi kunne Thai! Men det er faktisk mye en klarer å uttrykke & forstå selv om en ikke kan språket.
Vi fikk ihvertfall en hjertelig velkomst av dem, og familiene vi bodde hos gav enormt mye av seg selv, og de stod med tårer i øynene da vi dro.
Neste dag dro vi til Sukhothai som er den gamle hovedstaden i Siam. Ikke noen stor by, men den har et enormt område (5 deler - sør/nord/øst/vest & sentralt) med templer, ruiner m.m fra Thailanssivilisasjon fra 13-1400 tallet. Noe Thai-stil, men også både Ceylon- og Khmer-stil der det det er mye likhetstrekk til Angkor Wat (Kambodia).
På kvelden var det feiring av Loi Krathong-festivalen. Denne feires i hele Thailand, men skulle du vurdere å være i Thailand i begynnelsen av november: Jeg må anbefale en tur til Sukhothai ved første fullmåne i november! Det var en enorm feiring med blomster & lys som ble satt ut på elven, "papir-lamper" som sendes til himmels, Thai dans, musikk, matservering i parken, lys-show, rakettshow +++ i de fantastiske kulissene som tempelområdet i sentrale Sukhothai danner. Magisk....og de som hadde laget krans/lys fikk lagt dem ut på elven :-D
Torsdag ettermiddag tok vi fly fra Sukhothai til Bangkok. Flom-situasjonen i Bangkok er noe forverret selv om det skal nærme seg en bedring i løpet av 1-2 uker. Bl.a hovedveien fra Bangkok sentrum til flyplassen skulle vistnok være stengt, og folk som lever nord for Bangkok er ikke udelt positive til at Bangkok (og internasjonal flyplass) skal spares på deres bekostning. Vi tok ikke sjansen på å kjøre på disse usikre veiene, og tok altså fly. Vet det er urettferdig at vi kan "kjøpe oss ut av flom området" med flybilletter til noen få hundrelapper, men det er vel noe av dette vi har sett på hele turen: livet er ikke helt rettferdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar